tåken driver forbi øynene mine; etterlater duggspor. følger dem tilbake i tid, til før noe som helst. dette er et kaldt spor, jeg rister på vottene mine. magiske lyder ramler ut av dem, og under meg står ei jente og fanger dem med en håv.
hva gjør du med lyden min, roper jeg og prøver depserat å få tilbake riktig frekvens. rikskringkastingen har tatt over og jenta spiller inn lydene på mp3-filer på en pc hun hadde i en av de små lommene sine.
forbannet teknologi. sier jeg og slipper like gjerne vottene. de ramler over rekkverket og treffer blink i sommerfuglhåven.
*