Jeg får en telefon og damen i andre enden sier at hun er Unni fra Opplæringskontoret og at hun har et tilbud til meg. Javel. Et tilbud om jobb i Oslo, kjempefint. Kjempefint sier jeg og jeg mener det ikke fordi jeg vil ikke tilbake til Bærum, jeg vil ikke pakke sammen alle tingene mine en gang til. Jeg vil ikke sitte på det trange rommet mitt med tapet i taket, selv om blomstene er fine å se på når du ligger på gulvet og taklampa er den tøffeste jeg har sett, jeg vil ikke sitte der og vite at folk ikke har tid til meg, sitte og føle at alt virker så langt unna.
jeg er så redd for å miste de nye sosiale båndene mine
alle omveltninger skjer så fort og jeg rekker ikke å omstille hjernen min til de nye frekvensene
spacebook 
Ikke bra Leif, ikke bra.
Men da kan vi ihvertfall drikke kaffe eller pils litt oftere!
kjære camilla,
du vil ikke miste meg (uansett hvor nære eller fjerne vi er idag)
om du bor i oschlo eller i sandefjord.
jeg skal introdusere deg for ho jeg var på telttur med, ho er sinnsykt kul, jeg tror dere hadde kommet godt overens.
dere kan starte en strikkeklubb!
det jeg prøver å si er at venner ikke forlater venner pga avstander.
det löser sej!
mvh,
frk. charlottis veggis.
Det er helt sant, Eivind(: Tror dessuten vintern er riktig tid å drikke kaffe på. Da kan du vel også låne meg noen The Viewsanger, syns jeg.
Og Charlottis, jeg låner gjerne din venn. Nå som jeg er blitt så flink til å bli venner med folk i Vestfold, burde jeg vel bli flink til å bli venner med folk i Akershus og Oslo.
LIKER IKKE, JEG LAGER EN GRUPPE PÅ FACE SOM HETER LA LEIF LEIVE I SANDEFJORD!
men da synes jeg at du skal sjekke ut bloggen hennes med én gang!
http://witchberg.net/
det er forresten henne jeg var på telttur med, så du kan se film hvor fantastiske vi er på facebook 🙂
jeg er enig med linda, jeg synes vi kan lage en gruppe på face for å holde deg igjen her!
Dere altså, haha (: