neivel men javel og ringer du?

Jeg får en telefon og damen i andre enden sier at hun er Unni fra Opplæringskontoret og at hun har et tilbud til meg. Javel. Et tilbud om jobb i Oslo, kjempefint. Kjempefint sier jeg og jeg mener det ikke fordi jeg vil ikke tilbake til Bærum, jeg vil ikke pakke sammen alle tingene mine en gang til. Jeg vil ikke sitte på det trange rommet mitt med tapet i taket, selv om blomstene er fine å se på når du ligger på gulvet og taklampa er den tøffeste jeg har sett, jeg vil ikke sitte der og vite at folk ikke har tid til meg, sitte og føle at alt virker så langt unna.


jeg er så redd for å miste de nye sosiale båndene mine

alle omveltninger skjer så fort og jeg rekker ikke å omstille hjernen min til de nye frekvensene

setningersomliggerogflyter

tåken driver forbi øynene mine; etterlater duggspor. følger dem tilbake i tid, til før noe som helst. dette er et kaldt spor, jeg rister på vottene mine. magiske lyder ramler ut av dem, og under meg står ei jente og fanger dem med en håv.
hva gjør du med lyden min, roper jeg og prøver depserat å få tilbake riktig frekvens. rikskringkastingen har tatt over og jenta spiller inn lydene på mp3-filer på en pc hun hadde i en av de små lommene sine.
forbannet teknologi. sier jeg og slipper like gjerne vottene. de ramler over rekkverket og treffer blink i sommerfuglhåven.

*