& this is the last time I’ll forget you

Og så blir jeg så bare lei av å lese alle de bøkene, jeg har lest ut fem bøker på en uke, jeg leser på engelsk og jeg leser boka til Einar Már Guðmundsson, leser på badet, i senga, på pauserommet, når jeg venter på bussen og når jeg kommer hjem fra jobb. Leser og leser, distanserer meg fra det som måtte bli sagt i den virkelige verden fordi jeg foretrekker disse orda som noen har fått ideen om å sette sammen til setninger. Men jeg blir lei av alt dette, jeg tenker faen, i starten av uka tenkte jeg kult, men nå blir jeg lei, jeg venter på Martine og jeg er lei av å bare vente vente vente fuckings vente, så jeg tar en øl som er ingen sin, men gjenglemt, og venter på bedre tider.

tommetanker

på rommet mitt er det ekkelt tomt, selv om alle hyllene mine er fulle av bøker og blader og utklipp og filmer og tegneserier og stoffer og sakser og skolepermer og sytråder og poser og sko. jeg har hamret inn en spiker i bokhylla for å henge opp en rosa kjole, men det ble ikke bedre plass i klesskapet. på senga mi henger alle de lange kjedene mine, de er sortert etter farge, akkurat som alle kjolene og strømpene i skapet. og selv om selvdisiplinen har forsvunnet for nå, skal jeg finne den fram igjen. for ordens skyld.