du må huske å skru av lyset
huske å spare strøm
huske å ta med stoffposer og plastikkposer til butikken huske å få med kvitteringen
huske å kjøre i et høyt gir
huske å kildesortere plast papp og papir glass hermetikk pant
huske å pante alle flasker
huske å skru av vannet når du pusser tenna huske å bytte tannbørste
huske å jogge huske å trene huske å dusje huske å spise raske karbohydrater og drikke melk
huske å rydde rommet vaske klær brette klær
huske å ta oppvasken
huske å ta ut søpla
huske å lese
huske å søke jobb huske å ha en god cv
huske å få med attest
huske å høre på spennende musikk huske å lese lyrikk og poesi
huske å oppdatere deg på nyhetene huske å stemme
huske å bry deg om andre huske å donere
huske å ta inn avisa huske å betale regninger
huske å klippe gresset
huske å spise hver tredje time
huske å reparere klærne dine selv
huske å ikke kjøpe nytt
huske å kjøpe økologiske gulrøtter tomater agurker bønner
huske å lage en sunn og billig middag huske å dekke på huske å drikke vann
huske å skrive huske å oppdatere
huske å støvsuge
huske å knyte skoene
huske å ha god tid til trikken toget t-banen bussen flyet båten
huske å smile
huske å være hyggelig
huske å ha et åpent ansikt huske å ikke dømme huske å være omgjengelig
huske å sende brev i tide
huske å komme tidlig
huske å vaske ansiktet
huske å smøre føttene hendene kroppen med fuktighetskrem
huske å skylle
huske å legge deg tidlig
huske å ligge helt stille
huske å være deg selv
huske å tenke etter
huske å kjenne etter
Tag Archives: tanker som gnager
nok en tekst om å løpe
Og jeg tenker at jeg er redd jeg er usikker jeg har det vanskelig noe gjør vondt inne i meg men jeg sier det ikke til noen for vil de forstå og om de ikke forstår vil fortvilelsen være større jeg er på dypt vann og hodet mitt er akkurat over overflaten jeg vil gråte gråte gråte jeg sier det ikke til noen ingen vet jeg syns det er vanskelig men ingen vet det jeg forstår det ikke selv det gjør vondt i meg et sted og jeg har brukt hele dagen på å løpe fra det hele fakkings dagen jeg er hvor enn jeg snur meg skal det aldri ta slutt bil sykkel kjøpesenter penger kvitteringer pose prøverom mennesker liv vekslepenger bankkode kø nye klær nye klær ting ting ting jeg vil drukne i denne masseproduserte materialismen og glemme hvem jeg er.Jeg orker ikke mer.
/// ungdommens melodrama ///
dette er en tekst om at jeg syns det er vanskelig å plutselig være alene. vanskelig å ikke lenger være på folkehøgskolen, vanskelig å ikke være et annet sted. jeg er hjemme og det er stille, oppvaskmaskinen fylles med vann og tømmes, badekaret er rent og i kjøleskapet er det ost, ingen melkekartonger, det er tomt for melk, jeg har penger i lommeboka.
jeg syns det er vanskelig å forholde seg. til hva som helst. til familien min og slekta mi, vanskelig å skjønne hvordan de tenker, jeg ser på dem og vil tenke som dem, som kusiner og fettere, jeg vil interagere med de og le, men jeg får det ikke til og jeg drar tidlig for å delta på en fest på Rykkin.
jeg sovner alltid så seint, jeg sliter ut hjernen min med kjedsomhet først. blar og blar nedover sider på internett, blar og blar i den elektroniske kortstokken, hører på bad blood-plata på repeat, den er det eneste jeg klarer å føle.
for det er tomt. jeg vet ikke hvordan jeg takler tomhet.
i hodet mitt har jeg laget en plan. denne planen forteller meg hvordan jeg skal være. hvordan jeg bør være. hvordan en perfekt versjon av meg er. jeg orker ikke. jeg orker ikke det, jeg gjemmer meg heller.
jeg vil ikke gå ut. jeg vil ikke være hjemme. jeg vil være på vei et sted, jeg er så lei av å kjøre fort og langt i bil.
alt føles som det samme. intet sted føles bra over lengre tid. jeg vil vekk.
dette er hvorfor jeg sovner seint om natta
Den følelsen når du begynner å lure på om henda dine virkelig er dine: om det er deg de henger fast i, din hjerne og dine muskler som får henda til å bevege seg.
Hvor ble det av deg, tenker du mens du ser på henda, de er avskåret fra resten av kroppen med to genserermer.
Slike ting tenker jeg av og til på, kroppsdeler som ikke er mine lenger, men som tilhører universets lover og regler.
&
Så vokste vi alle opp og lot håret gro ut, og da blir jeg så sint, vil klippe av alt det jævla håret, skaffe meg en sprø parykk, vi vokste alle opp og begynte å sove mer om natta, drikke mer kaffe, vaske mer klær, et eller annet, vi vokste opp og jeg blir så forbanna, vil gå i motsatt retning av alle andre, fylle kroppen med fargerikt blekk og jobbe på en møkkajobb bare fordi det gir penger, så overfladisk, vi vokste alle opp og begynte å tenke mer på penger, jeg vil brenne alle de jævla pengene mine, smelte alle myntene sammen til en klump og grave den ned i hagen, vi vokste alle opp, men inni meg skriker det fremdeles.