men siden jeg så deg fra andre siden av glasset, så du ut som et spøkelse

Sitte i et romfartøy og tegne vektløse skisser av morill med vinger og chiffong som strekker seg ut og omfavner månene.
Skrive lange ord med løkker rundt meteorer og brennende lava som understrek.
Solstøv i håret og stridende tåker som kolliderer og lyser opp det mørke rommet i ugjenkjennelige farger, så utrolig, så fantastisk, så uendelig.
Å aldri sette sine bein noe sted, men heller danse i takt med sine egne tanker som siver ut av hodet og blir nye galakser.
En tankegalakse, og vi farer fortsatt videre.mirror mask