Sitte i et romfartøy og tegne vektløse skisser av morill med vinger og chiffong som strekker seg ut og omfavner månene.Skrive lange ord med løkker rundt meteorer og brennende lava som understrek.Solstøv i håret og stridende tåker som kolliderer og lyser opp det mørke rommet i ugjenkjennelige farger, så utrolig, så fantastisk, så uendelig.Å aldri sette sine bein noe sted, men heller danse i takt med sine egne tanker som siver ut av hodet og blir nye galakser.En tankegalakse, og vi farer fortsatt videre.